- Helt enkelt, hva er melatonin?
- Hvordan virker melatonin i kroppen?
- Hvorfor er melatonin så viktig?
- Hva er melatoninkosttilskudd?
- Hva er forskjellen på melatonin på resept og uten resept?
- Hvem bør være forsiktig med melatonin?
- Er melatonin noe for deg?
Melatonin har de siste årene blitt stadig mer populært å ta. I dag er det en av de mest populære naturlige søvnmiddelet voksne tar, i følge Washington Post.
Men hva er egentlig melatonin? Og bør vi ta det mot søvnvansker?
I denne artikkelen tar vi for oss alt om melatonin slik at du enklere kan forstå hva det er og om det er noe du kan ta.
Helt enkelt, hva er melatonin?
Melatonin er et hormon kroppen lager når det blir mørkt, ofte kalt «søvnhormonet».
Det hjelper kroppen med å forstå når det er tid for å sove.
Melatonin produseres i en liten kjertel i hjernen som heter epifysen (eller pinealkjertelen).
Denne produksjonen påvirkes av lys: mer mørke = mer melatonin, lys = mindre melatonin.
I neste avsnitt tar vi et dypdykk i hvordan melatonin virker i kroppen vår.
Hvordan virker melatonin i kroppen?
Når det blir mørkt signaliserer netthinnen i øynene dette til en liten del av hjernen. Denne delen av hjernen forteller skjoldbruskkjertelen at den skal produsere melatonin.
Men når det er lyst, vil det motsatte skje. Skjoldbruskkjertelen skal ikke produsere melatonin fordi signalene fra hjernen sier at det ikke er mørkt og natt.
Melatonin utøver de fleste av sine virkninger ved å binde seg til to reseptorer, kalt MT₁ og MT₂:
- MT₁ er mest involvert i REM-søvn (drømmefasen). Når melatonin binder seg til MT₁ vil aktiviteten i kroppen bremses.
- MT₂ er knyttet til NREM-søvn (dyp søvn). Når melatonin binder seg til MT₂ vil aktiviteten i kroppen avta, og dette hjelper kroppen å hvile og koble av.
Les hvorfor melatonin og magnesium er så gunstig å ta sammen her.
Hvorfor er melatonin så viktig?
Melatonin fungerer på flere måter som kroppens indre klokke, og hjelper å synkronisere søvn-våkensyklusen med omgivelsene.
Selv om melatonin bidrar mindre til å øke søvnkvalitet, bidrar det til ro og forberedelse til søvn som gjør at våkenhetssignaler dempes.
En annen grunn til at melatonin er viktig er at det er kroppens naturlige søvnhormon. Melatonin finnes naturlig i kroppen vår.
Melatonin i kombinasjon med sink og magnesium kan ha gunstige synergistiske effekter.
Hva er melatoninkosttilskudd?
Vi produserer mest melatonin som barn og unge voksne, mens produksjonen avtar med alderen.
I Norge har bruken av melatonin økt de siste årene.
Ser vi på perioden mellom 2012 og 2021, viser legemiddelstatistikk at det har vært en kraftig vekst i forbruket av sovemidler uten vanedannende effekt, og melatonin er alene ansvarlig for 99,8 % av den økningen.
Melatonintilskudd finnes blant annet som dråper, spray, tabletter og gummies.
Les mer: Bør du velge melatonindråper eller tabletter?
Hva er forskjellen på melatonin på resept og uten resept?
Melatonin kan kjøpes både på resept og uten resept.
I 2020 ble det tillatt å selge reseptfritt melatonin opptil 1 mg per døgn, noe som gjorde tilgjengeligheten bedre.
Reseptfrie melatonintilskudd er ment til korttidsbruk, som jetlag eller lettere innsovningsvansker.
På den andre siden er respeptbelagte melatoninpreparater ment for mer målrettet behandling av innsovningsvansker. Reseptbelagt melatonin fås i doser fra 1 mg til 5 mg.
Indikasjonene for reseptbelagt melatonin er insomni hos barn og unge med ADHD, jetlag hos voksne, og primær insomni hos eldre personer. Du kan lese mer om legemidler med melatonin her.
Hvem bør være forsiktig med melatonin?
Disse gruppene bør utvise forsiktighet ved bruk av melatonin:
- Barn og unge: Vurderinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) nevner at blant annet forsinkelse i pubertet kan være en potensiell risiko. I tillegg advares det generelt mot bruk hos barn under 2 år. Det anbefales heller etablering av gode søvnrutiner først.
- Personer med epilepsi: Melatonin kan i enkelte tilfeller øke risikoen for anfall, og bør dermed brukes med forsiktighet hos personer med anfallslidelser, særlig uten medisinsk oppfølging.
- Gravide eller ammende kvinner: Informasjon fra både kliniske dokumenter og helsemyndigheter fraråder melatoninbruk under graviditet og ammep eriode, på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon og mulig påvirkning på hormonbalansen.
- Personer med leversykdom eller nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon endres kroppens evne til å bryte ned melatonin, noe som kan føre til opphopning og uønskede bivirkninger.
- Personer med diabetes eller nedsatt blodsukkerkontroll: Melatonin kan påvirke glukosetoleranse og blodsukker, særlig når det tas nær matinntak. Dette kan komplisere blodsukkerkontroll hos personer med diabetes.
- Personer med blodtrykksmedisin: Melatonin kan forverre blodtrykket hos personer som bruker blodtrykksmedisiner, eller samvirke med legemidler som påvirker blodtrykket negativt.
Er melatonin noe for deg?
Melatonin fungerer best når du har søvnproblemer knyttet til kroppens indre klokke, som ved jetlag, forsinket søvnfase eller uregelmessig døgnrytme.
Det hjelper kroppen med å forstå når det er tid for å sovne, men fungerer ikke som et vanlig sovemiddel for kronisk insomni.
Før du vurderer melatonin, er det mye å hente på gode søvnrutiner, som konsekvent leggetid, senking av skjermbruk før sengetid, og å unngå koffein om kvelden.
Hvis du vurderer melatonin, begynn med laveste effektive dose, for eksempel 0,3 – 1 mg, og vurder om det hjelper.
Og er du i tvil om melatonin er noe du kan bruke, er det alltid lurt å rådføre seg med fastlege eller farmasøyt.