Frie radikaler og påvirkning på helsen
- Frie radikaler på molekylnivå
- Sammenhengen mellom frie radikaler og oksidativt stress
- Hvordan redusere oksidativt stress?
- Hvilke sykdommer assosieres med oksidativt stress?
- Hvilke typer frie radikaler finnes?
- Typer antioksidanter som reduserer oksidativt stress
- Hvordan virker antioksidanter på frie radikaler?
Frie radikaler er en type ustabile, molekylære forbindelser som kan ødelegge celler og bidra til aldring.
De er også ofte sett i sammenheng med hjertesykdommer, kreft og redusert hjernefunksjon.
Disse forbindelsene er ikke skadelig i seg selv, da kroppen vår danner disse molekylene gjennom metabolske prosesser.
Det som er skadelig med frie radikaler er når de er i ubalanse. Det vil si når balansen mellom radikalene og antioksidanter er skjev.
Frie radikaler på molekylnivå
Vi definerer frie radikaler som forbindelser som inneholder et uparet elektron, noe som gjør disse til reaktive forbindelser.
Antioksidanter på sin måte kan nøytralisere disse skadelige forbindelsene, og forhindre celleskade i kroppen vår.
Men disse ustabile forbindelsene produseres av kroppen vår. Faktisk er de et helt vanlig produkt av metabolske prosesser.
Når immunsystemet vårt responderer på infeksjon og skal bekjempe det, lager kroppen vår svært mange frie radikaler som angriper og ødelegger virus, bakterier og ødelagte kroppsceller.
Det er de ytre påvirkningene, som blant annet forurensing, alkohol, stråling og sigarettrøyking, som resulterer i skadelige forbindelser, og disse dannes ikke av naturlige eller beskyttende årsaker.
Sammenhengen mellom frie radikaler og oksidativt stress
Oksidativt stress blir ofte tatt opp når vi snakker om antioksidanters effekter i kroppen vår. Men hva er egentlig oksidativt stress?
Oksidativt stress er en tilstand hvor det er en ubalanse mellom de frie radikalene og antioksidantene i kroppen vår.
Antioksidanter nøytraliserer skaden frie radikaler forårsaker, men hvis det er for mange av disse forbindelsene i kroppen uten antioksidanter til å nøytralisere de, oppstår oksidativt stress.
Oksidativt stress kan forårsaker skader på DNA, proteiner og andre molekyler i kroppen vår.
Og denne skaden kan igjen føre til sykdommer på lengre sikt.
Hvordan redusere oksidativt stress?
Selv om frie radikaler på sin side ikke er så skadelig dersom det er i riktig balanse med antioksidanter, er det ingen tvil om at oksidativt stress ikke er ønskelig.
Det er noe vi kan gjøre selv, som:
- Ha et kosthold bestående av frukt, bær og grønnsaker. De blå, lilla og rødt fargede frukter og grønnsaker er rike på antocyaner.
- Sørge for nok søvn.
- Regelmessig trening.
- Redusere eksponering for miljøgifter, som sigarettrøyking, luftforurensing og alkohol.
- Minske inntaket av prosessert mat og raffinert sukker.
- Øke inntak av sink og magnesium.
Hvilke sykdommer assosieres med oksidativt stress?
Oksidativt stress som følge av frie radikaler kan stå bak flere sykdommer og tilstander. Når vi omtaler oksidativt stress handler det om en overflod av skadelige radikaler som ikke ødelegges.
I følge en studie fra 2008 peker forskerne på at oksidativt stress kan ha en stor rolle i kreftutvikling, autoimmune sykdommer, aldring, artritt og hjerte- og karsykdommer.
Det er også sett sammenheng mellom mye oksidativt stress og diabetes, høyt blodtrykk og åreforkalkning.
Hvilke typer frie radikaler finnes?
Frie radikaler er molekyler med en eller flere uparede elektroner i det ytre skallet.
De dannes ved brytningen av kjemiske bånd, slik at hver del har et uparet elektron i ytre skall.
Det finnes flere typer:
- Hydroksyl (OH•)
- Superoksid (O2•–)
- Nitrogenoksid (NO•)
- Nitrogendioksid (NO2•)
- Peroksyl (ROO•)
- Lipid peroksyl (LOO•)
Felles med alle typene over er at de er svært ustabile, og deres uparede elektron i ytre skall kan reagere med mange forskjellige organiske materialer, som lipider, proteiner og DNA.
Men ikke alle frie radikaler er skadelige.
I lav eller moderat dose er de faktisk helt nødvendige.
De virker som beskyttelse mot infeksjoner og er nødvendige for modningen av ulike cellestrukturer.
Typer antioksidanter som reduserer oksidativt stress
Når vi snakker om antioksidanter kan vi dele de inn i to typer:
- Enzymatiske antioksidanter: disse antioksidantene er molekyler som er produsert av kroppen selv, og virker ved å bryte ned frie radikaler til mindre skadelige stoffer. Eksempler på enzymatiske antioksidanter er katalase, dismutase og glutation peroksidase.
- Ikke-enzymatiske antioksidanter: disse antioksidantene bryter ned de skadelige radikalene uten bruk av enzymer. De virker ved å donere et elektron til det frie radikalet, som da stabiliserer radikalet slik at det ikke forårsaker skade. Eksempler på ikke-enzymatiske antioksidanter er vitamin C, vitamin E, flavonoider og fenoler.
Hvordan virker antioksidanter på frie radikaler?
Antioksidanter er molekyler som kan reagere med frie radikaler og eliminere kjedereaksjonen før viktige molekyler påvirkes.
De virker ved at de donerer et elektron til det frie radikalet uten å bli destabilisert selv. Denne doneringen stabiliserer det skadelige radikalet.
Antioksidanter kommer i ulike former, de kan dannes endogent (dannes i kroppen) eller eksogent (kommer utenfra).